Personae nr. 1-2/2011

Hvor går moten nå – etter Gallianos fall og McQueens død? Det er et relevant spørsmål all den tid så mye av dagens motebildet handler om minimalisme, minimalisme, minimalisme. Hvor er det blitt av leken? Skuespillet? Iscenesettelsen? For i kjernen av motens omskiftninger ligger jo behovet for å iscenesette seg, for å spille seg ut, for å benytte det menneskelige potensialet sitt, det faktum at vi kan iføre oss nye antrekk og bli (nesten) nye personer. John Galliano brakte i likhet med Jean Paul Gaultier humoren inn i motebildet, leken. Vi har jo vår egen Fam Irvoll, men det er eksplisitt lekent; hvor er det blitt av den subtile humoren? Den innpakkede sådanne? Den som snakker med undertekst! For det er noe med disse eksentriske designerne som tør å iscenesette ideer, som gjør at du må se to ganger for om det faktisk er reelt at du faktisk har sett det du har sett. Gallianos sfumato-scenarier med 20-tallskreasjoner høst/vinter 2011/2012 er uforglemmelig vakre der de er vist i et intimt boudoir; det får deg til nærmest å ville reise tilbake i tid. Samtidig klarer han på bemerkelsesverdig vis å få det til å se oppdatert ut. Som om det var noe du kunne hive på deg og gå ut på gata med. Og det hele med en underliggende humor; modellene ser nesten ut som karikaturer med sine sotede øyne og rødsminkede munn. Det skulle vært flere som Galliano i bransjen. Folk som tør å ta ut potensialet i det havet av historiske referanser som finnes der ute og som tør å iscenesette dette på nye måter. I høst/vintervisningen 2011/2012 er det stumfilmstjerner som går igjen (nærmest bokstavelig talt). Måtte det bare ikke være det siste han gjør! Å spille skuespill på heltid kan være en risikofylt geskjeft; det tror jeg han til fulle fikk bekreftet da han ble videofilmet i smug snøvlende nazipropaganda på en restaurant her i våres; det kan nesten virke som om «John Galliano» har overtatt fullstendig for John Galliano! Han befinner seg «on stage» hele tiden, noe som åpenbart har straffet seg. Men hvor går Dior nå? Med den minimalisme-trenden som rir motebransjen om dagen, kan det bli vanskelig å finne en god erstatter. Måtte Galliano bare klare å opprettholde sitt eget merke! Hvis ikke, går vi en fattigere fremtid i møte.