Personae

En kvinne kledd i solen

Hvordan kle seg som en himmeldronning? Johannes åpenbaring gir en beskrivelse av et antrekk som kan ta pusten fra de fleste: «En kvinne kledd i solen, med månen under føttene, og på hodet hadde hun en krone av tolv stjerner…»

Vakrere kan det neppe sies. Og mange fortolkninger peker på at kvinnen er ingen ringere enn himmeldronningen selv. Hun og hennes sønn er de hyppigst fremstilte skikkelser i kunstens historie. Allerede i tidligkristen kunst satte hun merke etter seg på en og annen katakombevegg, men ikonografien var til å begynne med noe vaklende og diffus. Fra middelalderen av ble Mariakulten særlig intens, og ganske raskt blir hun en elegant dame i blått. Eller rødt. Eller begge deler. Dette er tydelig også om man ser på nordisk kunst, der hun dessuten blir ønsket velkommen i diktningen, ikke minst i folkediktningen. Samt i annen folketradisjon.1 Og ikke å forglemme setter hun spor etter seg i botanikkens verden, der veksters form, farge og duft har inspirert folketroen. 

Knut Ødegård kan i innledningen til en utgave av middelalderverket Lilja skrive om troen knyttet til veksten Marikåpe slik: I skogkanten kring kyrkjegarden med illteven av pest­flekkute menneskelik, gror den velsigna mariablomen, Marikåpa. Kåpekanten hennar vernar det gråtande hjarta: Når sol brest i tinden glitrar doggdropen i blomen, som Maria tåre.

[Les mer i Personae 3/4-2011]

Tekst Anne Berit Klungsøyr